bordkjører
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd kjører
BETYDNING OG BRUK
mest om eldre forhold
person som har til yrke å frakte ferdigskårne bord
SITATER
-
naar man om vinteren reiser gjennem nogen af de egne i vort land, der have en livlig trælastkommers, undgaar man næppe at gjøre bekjendskab med bord- eller plankekjørerne
-
hun fik følge med en af bordkjørerne, som skulde indover til byen, for at besøge ham
-
P. Chr. Asbjørnsen forteller om bordkjørernes tilbaketur