Det Norske Akademis Ordbok

redingot

redingot 
substantiv
BØYNINGen; redingoten, redingoter
UTTALE[re´d:iŋgåt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk redingote, omdannet av engelsk riding-coat, grunnbetydning 'ridefrakk'
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
 dobbeltspent, knelang frakk som er rett avskåret foran
SITATER
  • [Pelle] knapped op sin redingot
     (Chr. Skredsvig Dage og nætter blandt kunstnere 76 1908)
  • de i opkomlingens redingote og de i de ældre slægters solide rundtrøie av engelsk cheviot
     (Hans E. Kinck Naar Kærlighed dør 74 1903)
  • ekteparet … sitter og representerer Russland i redingote
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 294 1996)
  • en snart middelaldrende mann … iført tidens obligatoriske redingot med hvit fadermorder
     (Geir Pollen Hutchinsons eftf. LBK 1998)