bolle
verb
MODERAT BOKMÅLbollet, bollet, bolling 
preteritum
bollet
perfektum partisipp
bollet
verbalsubstantiv
bolling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bå`l:ə]
ETYMOLOGI
jf. dansk bolde; avledet av bold; se ball, i denne betydningen trolig med grunnbetydning 'rulle seg (velbehagelig) sammen (som en ball)', jf. svensk bolla ihop sig, tysk sich zusammenballen; jf. balle
BETYDNING OG BRUK
1
refleksivt
bolle seg
muntlig
hygge seg
; kose seg
; godgjøre seg
EKSEMPEL
-
mmmm! nå skal vi riktig bolle oss
SITATER
-
i dette bladet får vi bolle oss riktig fritt med hensyn til laugsmessig og kollegial påpasning av hverandre
-
[silden] stod og boldet sig sammen og kunde som ikke komme av flekken
2
overført, sjelden
kaste ball (med)
SITAT
-
mens [feltmarskalk Alanbrooke] boller med verdensdeler og troppemasser kan han gi uttrykk for at han er trett(Dagbladet 1960/24/6/7)