bokstaveringsalfabet
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd verbalsubstantiv til bokstavere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
rekke av velkjente ord eller navn (så mange som det er
bokstaver i alfabetet) med velkjent, entydig uttale og skrivemåte
(begynnelsesbokstav), brukt til å få stavet vanskelige ord riktig
når man dikterer, til å bli forstått i en dårlig telefonforbindelse
e.l.
SITATER
-
Rikstelefonkatalogens bokstaveringsalfabet, alt det med Anna, Rikard Nils(Dagbladet 21.03.1952/3)
-
speiderne i Kolbu Speidertropp var samlet på Smeby skole. De fikk god trening i bokstaveringsalfabetet og forskjellige koder(Oppland Arbeiderblad 25.10.1990/26)
-
NATOs internasjonale bokstaveringsalfabet(Avisa Nordland 13.06.2015/54)