bokstavering
substantiv
BØYNINGen; bokstaveringen, bokstaveringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bokstaveringen
ubestemt form flertall
bokstaveringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bokstave:´riŋ]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til bokstavere,
avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1
det å bokstavere(s)
EKSEMPEL
-
øve bokstavering med elevene
1.1
stavemåte
; rettskrivning
SITAT
-
riksveiskilt med feilaktig bokstavering(Bergens Tidende 10.09.2010/29)
2
ordvalg
; ordlyd
SITATER
-
«EU-kommisjonen vil ikke nekte EUs medlemsland å gi statsstøtte til den flernasjonale Airbus-flyfabrikken.» Slik lyder kommisjonens kjennelse fra 8. juni i NTBs bokstavering(Klassekampen 24.06.2005)
-
regelverkets bokstavering(Dagbladet 09.06.2007/48)
-
[NN] ble dømt til to års ubetinget fengsel for å ha unndratt 10,5 millioner kroner fra beskatning. Grovt skattesvik, kalles det med lovens bokstavering(VG 19.08.2011/2)