Det Norske Akademis Ordbok

bokheim

bokheim 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra nynorsk bokheim; erstatningsord for litteratur, brukt første gang 02.03.1878 i det nynorske bladet Fedraheimen, redigert av forfatteren Arne Garborg (1851–1924); jf. heim
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 samlet produksjon av (skjønnlitterære bøker i en viss tid, i et visst land e.l.)
; litteratur
 | jf. bokavl og bokverden
EKSEMPEL
  • Norges bokheim i middelalderen
SITATER
  • magtstridens hundrede aar (1160–1260) blev en blomstringstid for det litterære liv i landet. Og at «de gamle minder» da fik saa bred en plas i bokheimen, kan ha sin forklaring netop i det kampliv som levdes
     (Fredrik Paasche Snorre Sturlason og Sturlungerne 321 1922)
  • det er blant annet det problematiske med å skrive bøker – en får mindre tid til mer con amore å ferdes i bokheimen
     (Harry Fett Godviljens menn 294 1948)
     | å lese litteratur; jf. con amore
2 
litterært
 bøkenes, litteraturens og forfatternes verden
SITAT