Det Norske Akademis Ordbok

bokavl

bokavl 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
norsk erstatningsord for litteratur, lansert i 1858 av forfatteren Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870); annet ledd jf. avl
BETYDNING OG BRUK
litterært, især
 den samlede produksjon av (skjønnlitterære) bøker i en viss tid, i et visst land e.l.
SITATER
  • netop paa dette omraade [kritiske verker] er jo vor bokavl fattigst
     (Nils Collett Vogt Levende og døde 145 1922)
  • fremmede kulturlands bokavl
     (Wilhelm Munthe Boknåm 212 1943)
  • i vår lille hundre-års kavalkade med julefortellinger fra hvert kvart-sekel har vi sett store svingninger og forandringer, fra utgangspunktet 1883, som var et riktig kronår i vår bokavl
     (Aftenposten 13.12.1983/18)