bløtgjøre
verb
MODERAT BOKMÅLbløtgjøring 
verbalsubstantiv
bløtgjøring
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også bløtgjøring og bløtgjørelse
BETYDNING OG BRUK
1
overført
gjøre bløt
; formilde
; røre
EKSEMPEL
-
da hun begynte å gråte, ble han straks bløtgjort
SITATER
-
det lot ikke til, at den herlige drik hadde nogen bløtgjørende indflydelse paa det rædsomme mandfolks taleorgan
-
[hun var] redd for å bli bløtgjort av Bjørns [bønnfallelser]
-
bokstavelig betydningder utskilles en væske fra [larve]munnen, som bløtgjør kokongen