Det Norske Akademis Ordbok

bløffmaker

bløffmaker 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bløffmakeren, bløffmakere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bløffmakeren
ubestemt form flertall
bløffmakere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blø´f:-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammensatt av bløff og -maker
BETYDNING OG BRUK
nedsettende
 person som (stadig) bløffer
 | jf. bløffer, humbugmaker, løgnhals
SITATER
  • Winkle [i Dickens’ Pickwick-klubben] er … en haabløs blufmaker
     (A-magasinet 27.01.1927/6)
  • det kan være bløffmakeren Johan Borgen vi … får et glimt av [i brevet]
     (Espen Haavardsholm Øst for Eden 136 2000)