Det Norske Akademis Ordbok

bløffer

bløffer 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bløfferen, bløffere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bløfferen
ubestemt form flertall
bløffere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blø`f:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk bluffer, avledet av bluff (verb); se bløffe; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 bløffmaker
SITAT
  • jeg var en humbug og en bløffer for mine nærmeste
     (Johan Borgen Barndommens rike 165 1965)