Det Norske Akademis Ordbok

blære

Likt stavede oppslagsord
blære 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLblæret, blæret, blæring
preteritum
blæret
perfektum partisipp
blæret
verbalsubstantiv
blæring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blæ:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til blære; i denne betydningen muligens påvirket av tysk sich blähen, grunnbetydning 'blåse seg opp'
BETYDNING OG BRUK
1 
refleksivt
 
blære seg
 danne blære(r)
SITATER
  • vable på vable blærede sig op i næverne
     (Jonas Lie Gaa paa! 162 1882)
  • [karene måtte] passe på at jernet ikke blæret seg
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
1.1 
om noe luftfylt
 pose seg
SITAT
  • topseilet blæret sig ut
     (Johan Bojer Samlede verker IV 14)
2 
refleksivt
 
blære seg
 muntlig
 gjøre seg viktig
SITATER
  • han gik med den krone i sine skjorteknapper ene og alene for at blære sig af sin adel
     (Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger III 80)
  • ikke skjønner jeg hva hun går rundt og blærer seg for!
     (Ingvar Ambjørnsen Kjempene faller 42 1987)
  • han blæret seg med å vite noe om riggingen på en polsk båt
     (Øystein Lønn Maren Gripes nødvendige ritualer LBK 1999)