blåmann - Det Norske Akademis ordbok

blåmann

substantiv

MODERAT BOKMÅLen

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

i denne betydningen etter norrønt blámaðr

BETYDNING OG BRUK

arkaiserende, i tekster fra eller om norrøn tid

svart afrikaner eller annen mørkhudet person

| jf. blåland

SITAT

hans ansigt var mørkt som en blaamands

(Sigrid Undset Fortællinger om kong Artur og ridderne av det runde bord 22 1915)

zoologi, dialektalt

asp

vanlig geitebukknavn

EKSEMPEL

vi sang Aasmund Olavsson Vinjes velkjente sang som begynner med ordene «Blåmann, Blåmann, bukken min»