Det Norske Akademis Ordbok

afrikaner

afrikaner 
substantiv
BØYNINGen; afrikaneren, afrikanere
UTTALE[afrika:´nər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter latin africanus, avledet av stedsnavnet Africa 'Afrika'; jf. suffikset -aner
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Afrika (særlig brukt om svarte)
SITATER
  • [av studentene] var bare fjerdeparten afrikanere, resten hvite og en håndfull indere og fargete
     (Arbeiderbladet 1963/26/8/3)
  • kubanerne har flertallet av afrikanerne med seg i bekjempelsen av hvite mindretallsregimer
     (Fritz Nilsen Cuba i Afrika 127 1979)
  • Lactantius, Augustin [og flere tidlige kristne forfattere] var «afrikanere»
     (Paulus Svendsen Enhet og mangfold i europeisk kultur 88 1980)
  • under apartheidregimet var Pretoria en bastion for de hvite afrikanere
     (Fædrelandsvennen 14.02.2009/20)
  • Afrika er den verdensdelen med mest fattige befolkninger, allikevel ser man få afrikanere … som utfører terrorisme
     (Haugesunds Avis 28.01.2015/12)
  • boerne i Sør-Afrika brukte [myten] som argument for at afrikanerne var underlegne
     (Aftenposten 25.01.2015/13)
  • den første borgerkrigen mellom afrikanerne i sør og araberne i nord i dette enorme landet [Sudan]
     (Vårt Land 22.01.2015/26)