Det Norske Akademis Ordbok

blålig

blålig 
adjektiv
BØYNINGblålig
UTTALE[blå:`li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av blå med suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
mest litterært
 blåaktig
; som ser blå eller blått ut
SITATER
  • en blaalig bræ
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 259)
  • de blinkende vaaben lig blaalige lyn slog blendende ned i det stærkeste syn
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 8)
  • bag de høje salsvinduer dirrer der en blålig lysning
     (Henrik Ibsen Digte 10 1875)
  • den høire blaalige og storaarede, skjælvende haand strøk … over bordet
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 75 1919)
  • den dødes læber var let blaalige
     (Lys og Skygge 1908/nr. 2/14 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Den Dødes Værelse»
  • de blaalige røkringe, som langsomt steg op mot taket
     (Rocambole Pedersen Den forsvundne pølsemaker 1 1919)
  • et stærpar … legger sine sju–åtte blålige egg
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)
  • den blålige gassen i kolben på kjemisalen
     (Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
  • sykesøstrene klippet opp de gipsete bandasjene og blottet en blålig, arret bastard av noe som skulle ligne en hånd
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)