blink
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bliŋk]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
sjelden
blinkende hodepryd på hester som trekker fornemme kjøretøyer
SITAT
-
Regitze Hammerich [hadde] kjørt med blink paa hestene, naar hun skulde ind og besøke veninden