blote
verb
MODERAT BOKMÅLblotet, blotet, blotning 
preteritum
blotet
perfektum partisipp
blotet
verbalsubstantiv
blotning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blo:`tə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
om nordiske forhold i hedensk tid
ofre (til gudene)
SITATER
-
folket er dybt nedsunket i hedenskabets mørke – der blotes og ofres til malede gudebilleder
-
Aun … gav Oden sin søn, som da blev blotet til ham
-
det er et vesentlig poeng i sagaromanen at den gamle norrøne religionen har mistet taket på folk. Nå er det bare treller og småfolk som bloter til de gamle gudene
-
under et blot på Mære ble [Håkon den gode] nærmest tvunget til å blote, og ved sin død ble han hauglagt på hedensk vis(Bergljot Solberg Jernalderen i Norge 311 2000)