blot
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; blotet, blot 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
blotet
ubestemt form flertall
blot
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blo:t]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
om nordiske forhold i hedensk tid
ofring til gudene
; offergjestebud
SITATER
-
da gjorde han et stort blot og blotede sin anden søn
-
[ættehøvdingenes] viktigste oppgave var å sørge for fred og rettferd ved å lede tinget og holde blot for gudene