blister
substantiv
BØYNINGen; blisteren, blister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blisteren
ubestemt form flertall
blister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bli´stər]
ETYMOLOGI
fra engelsk blister, omdannelse av gammelfransk blostre '(verke)byll, verkfylt blemme' eller middelnederlandsk bluyster; samme ord
som blister
BETYDNING OG BRUK
1
opphøyd blemme av klar plast, formet omkring et produkt
som dermed er synlig gjennom pakningen
| jf. blisterpakning
2
militærvesen, flyvning, om
eldre forhold
utstikkende del på krigsfly, gjerne med gjennomsiktig
dekke, hvor kanoner eller utkikk er plassert
SITAT
-
i nøytrumjeg gikk akterut [i flyet] til blistret for å se bedre(Norsk Tidend 1942/36/1/3 Nordahl Grieg)