MODERAT BOKMÅLblinket, blinket, blinking
preteritum
blinket
perfektum partisipp
blinket
verbalsubstantiv
blinking
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra tysk blinken
BETYDNING OG BRUK
1
om lyskilde eller noe som sender ut lys
skinne, lyse med skarpe glimt
; glitre
; glimte
SITATER
-
lysene i dagligstuen … blinkede os imøde
-
atter et blinkende is-fjæld stiger
-
aserne brænte og ælven blinkte
-
med formelt subjektdet lyser og blinker for øjnene
-
er det hav, det i øst, det blinkende, flakke
-
overførtskipper Worse blinkede til Formanden: «Hun [skuten] kjender sig pinedød igjen, saasnart vi er om næsset»
-
lysstoffrøret … blinker og blafrer hele tiden
-
i halsgropen blinker et smykke, kanskje et kors(Thea Selliaas Thorsen Pia Fraus LBK 2004)
-
fjorden som blinker i mørkegrått og hvitt(Marte Spurkland Pappas runer 207 2019)
1.1
signalisere med blinklys
SITAT
-
jeg økte farten bort til krysset, blinket til venstre(Karl Ove Knausgård Om våren 42 2016)
1.2
transitivt, sjelden
sende (noe lysende) i blink
SITATER
-
havbrisen midtfjords blinked dovent sølv gennem brisen
-
overførtoppe på det blåe hvælv blinker stjernerne samme fred som altid| bærer bud om fred ved sin lysglans
2
lukke og åpne øyelokkene hurtig, særlig av frykt, nervøsitet
e.l.
; blunke
SITATER
-
hun må … ikke blinke med øinene der sværdene lyner
-
han [svarte] uden at blinke …
-
han vidste, at intet er stærkt som det hykleri, der aldrig blinker
UTTRYKK
uten å blinke
litterært
uten å blunke
-
hun [svarte] uten å blinke med øjnene
blinke på noen
sjelden
gi noen et vink om å komme
-
[reven] gløttede paa døren og blinkede paa kongesønnen og sagde at nu maatte de i veien