Det Norske Akademis Ordbok

glimte

glimte 
verb
BØYNINGglimtet, glimtet, glimting
UTTALE[gli`mtə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med glime; jf. dansk glimte og svensk glimta
BETYDNING OG BRUK
1 
skinne, lyse i glimt, blink
; blinke
SITATER
  • overført
     
    jeg har set evner glimte og glittre nede i folket
     (Henrik Ibsen De unges forbund 26 1874)
  • venlig glimtende som stjernens øje
     (Henrik Ibsen Catilina 104 1875)
  • i halvmørket glimtet det rødt og matt i bilebladet
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 48)
     | jf. bile
  • [bjørkene slo] vaate dryss over hende, det glimtet i haaret og over de halvnakne armene
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 64 1919)
  • de fargerike klærne lyste, det glimtet blankt fra søljer og belteknapper
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
  • like foran meg glimtet det blanke våpenet
     (Gaute Heivoll Himmelmannen 7 2020)
2 
vise seg plutselig og kortvarig
EKSEMPEL
  • landet glimtet frem gjennom skodden
SITATER
  • en forestilling om tilværelsens hemmelighedsfulde sammenhæng glimted igjennem ham
     (Amalie Skram Samlede Værker II 639)
  • smilet glimtet til og forsvant igjen
     (Tor Edvin Dahl Hodet ved døra LBK 2010)
UTTRYKK
glimte til
overført
 overraske positivt
  • t-banesjåføren glimter til med et sjeldent «god morgen»
     (Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)