Det Norske Akademis Ordbok

blindebukk

blindebukk 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. engelsk blind man’s buff; jf. også bukk
BETYDNING OG BRUK
person som i lek får et bind for øynene og skal fange andre
UTTRYKK
leke blindebukk
1 
la en person få bind for øynene og forsøke å fange de andre deltagerne i leken
  • de [skulle] kanskje leke blindebukk, men det var jo ikke sikkert at de ville
     (Anne-Cath. Vestly Ole Aleksander på farten 107 1954)
2 
overført
 drive et spill hvor man forsøker å lure noen
  • alle synes … å leke blindebukk med hverandre
     (Egil A. Wyller Et enhetssyn på Ibsen 143 1999)
  • våre folkevalgte kommunepolitikere kan ikke leke gjemsel og blindebukk når det virkelig gjelder
     (Glåmdalen 11.12.2009/12)