blikte
verb
BØYNINGbliktet, bliktet, blikting 
preteritum
bliktet
perfektum partisipp
bliktet
verbalsubstantiv
blikting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bli`ktə]
ETYMOLOGI
avledet av blikt; jf. bliktestikke
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
SITAT
-
bliktestikka bruktes når leiven skulle snues på fjøla under arbeidet, eller når en lettet på leiven og gjorde en bevegelse slik at det kom luft under den. Dette kaltes å blikte, blikse eller blikste