blikt
substantiv
BØYNINGet; bliktet, blikt 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
bliktet
ubestemt form flertall
blikt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blikt]
ETYMOLOGI
til blikte
BETYDNING OG BRUK
1
mest dialektalt
glimt
; blink
SITATER
-
ett og andet svakt blikt av lyn glippet langt i nord, og det dundret dovt i det fjerne
-
[han] stirret ut over de sølvhvite blikt paa løvtopperne nedenfor bakken
2
dialektalt
liten, flat bakstefløy (trestikke) til å løsne leiven fra bakstefjel eller takke med
| jf. bliktestikke, blikte