MODERAT BOKMÅLblikket, blikket, blikking
preteritum
blikket
perfektum partisipp
blikket
verbalsubstantiv
blikking
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk blicken 'glimte, bli synlig', som er falt
sammen med norrønt blika; betydning ‘se’ etter tysk blicken; avledet av Blick; se blikk og blikk
BETYDNING OG BRUK
1
mest dialektalt
glimte
; blinke
SITATER
-
smaabjerk og asp stod stille opefter [uren] og blikket med smaa sølvblikt fra bladene| jf. sølvblikt
-
det blikket i en spydodd i maaneskinnet
-
den lille sjø blikket blaa nedi dalstrøket
-
regnet øket paa, draaperne plasket i trærne saa bladene blikket og skalv
2
se, kaste øynene (på)
; rette blikket
EKSEMPEL
-
hvis vi blikker fremover
SITATER
-
de stjerner blikke, som i en brønd, ned i hallen gjennem ljaaren
-
hun lyste og blikkede vild i øjnene og kigede nysgjerrig paa ham
-
[stjernene] blikker ned fra evighet
-
hvorsomhelst jeg blikker, staar vennehaab og nikker
-
hun satte haanden i siden og blikkede paa ham, som han kunde været den angjældende
-
han blikker igjennem glasset
-
jeg blikker ned på neste side [av boken](Marit Opeide Øyeblikk av øst LBK 2008)
2.1
muntlig
se stygt på (noen, for å mobbe eller provosere)
SITATER
-
som verbalsubstantivungdom i Oslo sier de fleste konflikter starter med stygge blikk, såkalt blikking(Aftenposten 08.12.2010/2/23)
-
jeg vil egentlig bare fram til at morgendagens samfunn er på vei rett i dass, hvis alle bare «blikker» hverandre hele tiden, for det blir det konflikter av(Romerikes Blad 06.05.2011/18)