blike
substantiv
BØYNINGen; bliken, bliker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bliken
ubestemt form flertall
bliker
UTTALE[bli:`kə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
blikkstille sjø
SITAT
-
ærfuglene hadde besvær med at komme sig op [av vannet] i blegen
2
dialektalt
2.1
småørret som om høsten søker opp i bekkene
2.2
sjøørret
2.3
liten laks