blende
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; blenden, blender 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blenden
ubestemt form flertall
blender
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ble`ndə]
ETYMOLOGI
fra tysk Blende, til blenden 'skuffe'; idet steinen ser metallisk ut, men ikke kan utnyttes
BETYDNING OG BRUK
1
mineralogi
svovelholdig erts av sink, antimon, vismut, kadmium, mangan,
uran o.l. med særlig sterk skinnende glans