bleking
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; blekingen, blekinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blekingen
ubestemt form flertall
blekinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ble:`kiŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å bleke(s)
SITAT
-
havoppvarming og miljøgifter bekymrer, og i 2015 ble det slått alarm om massiv bleking av korallrevene utenfor Hawaii(Vårt Land 02.01.2020/12)
2
hagebruk
det å frembringe fargeløse, bløte skudd eller blader ved
egne dyrkningsmetoder