Det Norske Akademis Ordbok

bleke

bleke 
verb
MODERAT BOKMÅLbleket, bleket, bleking
preteritum
bleket
perfektum partisipp
bleket
verbalsubstantiv
bleking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ble:`kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av blek; tilsvarer bleike
BETYDNING OG BRUK
gjøre blek, hvitlig
SITATER
  • i slig en nat, med maaneglands saa reen, at den til marmor bleger hver en steen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 265)
  • de lange år, som bøyde min nakke og blegte mit hår
     (Henrik Ibsen Digte 98 1875)
  • her bleges skæret på din kind
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 83)
  • stranden løp ut i buer og tunger, hvitgule av sand og kort, bleket græs
     (Sigrid Undset Jenny 309 1911)
EKSEMPEL
  • bleke med kjemisk middel
SITAT
  • hun stilte i trange og utringede kjoler, med bleket hvitt hår
     (Torgrim Eggen Hilal 47 1995)
2.1 
gjøre (særlig lintøy) hvit(t)
EKSEMPLER
  • bleke tøy i solen
  • bleke tøy med blekemiddel
UTTRYKK
et langt lerret å bleke
se lerret