Det Norske Akademis Ordbok

bleiking

bleiking 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bleikingen, bleikinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bleikingen
ubestemt form flertall
bleikinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blæi`kiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bleik med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 person med blek hudfarge
SITAT
  • han hørtes … ikke ut som en vanlig bleiking med gitar og cowboyhatt
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 36 1998)
2 
muntlig, slang, overført
 feiging
; pyse
SITAT
  • for en bleiking du er!
     (Ragnhild og Ragnar Normann Ær’u helt teit i turnipsen? 11 1998)