Det Norske Akademis Ordbok

bleik

bleik 
adjektiv
BØYNINGbleikt
UTTALE[blæik], [bLæik]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt bleikr; tilsvarer blek
BETYDNING OG BRUK
se blek
overført
 engstelig
; redd
; feig
SITATER
  • det gikk på hasj – eller skitt som det kalles. «Ta ei pipe du også, ikke vær bleik» var omkvedet
     (Dagbladet 1969/51/13/1)
  • for grov sjø til så liten båt med fire stykker i. – Er du bleik, eller, sa Ole
     (Kjersti Scheen Kaperøya LBK 1992)