bleike substantiv BØYNINGen; bleiken, bleiker genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall bleiken ubestemt form flertall bleiker FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[blæi`kə] ETYMOLOGI av norrønt bleikja 'hvit farge' BETYDNING OG BRUK dialektalt, meteorologi opptrekk av skylag, især slørskyer