Det Norske Akademis Ordbok

blasert

blasert 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blase:´rt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk blasiert, etter fransk blasé, perfektum partisipp av blaser 'gjøre sløv, oppblåst (av for mye alkohol)', muligens fra eldre nederlandsk blasen 'blåse opp', i så fall samme ord som blåse
BETYDNING OG BRUK
1 
overmett av, og derfor likegyldig overfor inntrykk, impulser
EKSEMPEL
  • det blaserte hovedstadspublikumet
SITATER
  • halv brutale, halv geneerte, halv raae endnu, og halv blaseerte, de [herrene] danne her en sælsom flok
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 238)
  • han [var] istand til at le af alt, selvsikker, interesseløs, blaseret, plukket
     (Alexander L. Kielland Fortuna 6 1884)
  • han gjorde nar af det hele og ser gyselig blaseret ud
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 51)
  • snakke saklig og blasert om litteraturens og historiens store navn
     (Carl Hambro Vi vil oss en drøm 45 1966)
  • innenfor satt menneskene og så blaserte ut, som om de ikke skulle ha gjort annet enn å sitte der [dvs. på det nye utestedet] i ti år
     (Line Baugstø Brist 139 1994)
  • en kampanje som skulle erstatte den blaserte likegyldighet og oppdra befolkningen til å forstå at graffiti var et problem
     (Cecilie Høigård Gategallerier 188–189 2002)
  • du skal være temmelig blasert for ikke å gå litt på tuppa når du venter en amerikansk president på besøk
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro 141 2003)
  • de blaserte rike, mediefigurene, alle som er in
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
  • når svaret på nesten ethvert spørsmål kun er noen tastetrykk unna, … er [det] i ferd med å utvikle seg et blasert kunnskapssyn
     (Ole Thorstensen Hendenes metode 83 2026)
2 
som bærer preg av eller gir uttrykk for blasert følelse, stemning
EKSEMPEL
  • en blasert mine
SITAT