Det Norske Akademis Ordbok

blankett

blankett 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; blanketten, blanketter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blanketten
ubestemt form flertall
blanketter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blaŋke´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Blankett, avledet av blank i betydningen 'som det ikke står noe på'; jf. blank og suffikset -ett
BETYDNING OG BRUK
1 
dokument (ofte i form av et ark eller en lapp) med felter og/eller linjer som skal fylles ut med bestemt informasjon
; (lite) skjema
EKSEMPEL
  • fylle ut en blankett
SITATER
  • paa en uforklarlig maate er [det] forsvundet en bundt blanketter, som opbevartes i kancelliets jernskap
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 51 1915)
  • pappa kan ikke fylle ut en blankett på postkontoret, det må vi barn gjøre
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
2 
myntvesen
 myntstykke som ikke er preget ennå
SITAT
  • [en] penning slått på firkantet blankett
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
3 
jus, som førsteledd i sammensetninger
 som minner om en blankett
; uutfylt
; åpen
 | jf. blankettlov, blankettstraffebud