Det Norske Akademis Ordbok

dokument

dokument 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; dokumentet, dokumenter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
dokumentet
ubestemt form flertall
dokumenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dokume´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin documentum 'belærende eksempel, bevis', avledet av docere; jf. dosere, i denne betydningen etter engelsk document
BETYDNING OG BRUK
skriftlig fremstilling som kan brukes til å bevitne eller fastlegge en sak, et fenomen, en fremgangsmåte
; papir
EKSEMPEL
  • sakens dokumenter
SITATER
  • dette [teater]stykket er ikke ment å være et «historisk korrekt», dramatisk dokument
     (Jens Bjørneboe Semmelweis 5 1968)
  • [selvbiografien] er et slående dokument over [Frankfurterskolen]
     (Thomas Krogh Fra Frankfurt til Hollywood 32 1991)
UTTRYKK
et menneskelig dokument
 (etter fransk document humain)
en skriftlig fremstilling som gir materiale til forståelse av menneskenaturen
  • [forfatterinnen] samlet paa menneskelige dokumenter til sine bøker som andre samler paa sjeldne frimerker
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 120 1925)
  • både som politisk historie og som menneskelig dokument er Vera Figners Livserindringer et overmåte interessant arbeide
     (Arbeiderbladet 1927/249/2/1)
et historisk dokument
en skriftlig fremstilling som gir materiale til forståelse av historien
IT
 elektronisk tekst som kan lagres, redigeres og gjenfinnes
SITATER
  • han setter seg til ved maskinen, åpner et nytt dokument, og begynner å skrive
     (Kaja Schjerven Mollerin Vigdis, del for del 232 2017)
  • jeg går ut av dokumentet jeg holder på med [på pc-en]
     (Linn Ullmann Jente, 1983 204 2021)