blandekar substantiv BØYNINGet genus nøytrum ubestemt artikkel et FULL BOKMÅLSNORM BETYDNING OG BRUK kar til å blande noe i | jf. blandkar SITATER inne i fabrikken [stod] de store blandekarene (Dag Solstad Roman 1987 313 1987) det seremonielle romerske utstyret for vinservering besto av et større blandekar for vin og vann (Bergljot Solberg Jernalderen i Norge 79 2000)