blandkar
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bla`n:-]
ETYMOLOGI
første ledd til blande
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
kar til å ha blanding av melk og vann eller myseblande
i
; (også:) kar med slik blanding
| jf. blandstamp
SITAT
-
han famlet sig vei nedover til dit hvor blandkarret stod; han øste og drak