Det Norske Akademis Ordbok

blakre

blakre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLblakret, blakret, blakring
preteritum
blakret
perfektum partisipp
blakret
verbalsubstantiv
blakring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bla`krə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt blakra, avledet (iterativ) av blake
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 lyse, flamme opp
; glimte
SITAT
  • paa selve pladsen blakret det rødt av fakler og baal
     (Olaf Benneche Knekten Mundius 84 1912)
dialektalt
 skinne urolig
EKSEMPEL
  • solskinnet blakret i øynene på ham
SITAT
  • et stort og forunderlig sceneri som blakrer og blinker omkring ham
     (Jens Hagerup Sommernatt i Nordland 148 1934)
UTTRYKK
blakre opp
dialektalt
 fare opp
  • Joronn blakret op i sinne
     (Olaf Benneche Juvet 159 1928)
dialektalt
 røre seg svakt
; bevre
SITATER