blake
verb
BØYNINGblaket, blaket, blaking 
preteritum
blaket
perfektum partisipp
blaket
verbalsubstantiv
blaking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bla`kə]
ETYMOLOGI
av norrønt blaka
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
flagre
; vifte