iterativ
adjektiv
MODERAT BOKMÅLiterativt 
nøytrum
iterativt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i:´tərativ]
ETYMOLOGI
fra latin iterativus
BETYDNING OG BRUK
1
språkvitenskap, om verb, verbalform,
aksjonsart
som uttrykker at handlingen gjentas stadig og regelmessig
| jf. frekventativ
EKSEMPEL
-
«blafre» og «vrikke» er iterative verb
2
især fagspråk
som (kan) utføres eller iverksettes gjentatte ganger
SITATER
-
de mer «iterative» metoder i planleggingsarbeidet(Statsøkonomisk Tidsskrift 1962/188)
-
planene ble utviklet … i en iterativ prosess der erfaringene fra utprøvingen bidro til videre utvikling(Erlend Hem og Magne Nylenna (red.) Helsespråk 123 Bente Christensen 2021)