blaff
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; blaffen, blaffer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blaffen
ubestemt form flertall
blaffer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blaf:]
ETYMOLOGI
trolig til blaff (nøytrum),
grunnbetydning 'blåsing', jf. svensk dialekt blaffa 'røyke kraftig, dampe'
BETYDNING OG BRUK