Det Norske Akademis Ordbok

blaff

Likt stavede oppslagsord
blaff 
substantiv
BØYNINGet; blaffet, blaff
UTTALE[blaf:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til blaffe
BETYDNING OG BRUK
1 
kort (smellende) slag, vift av et seil, flagg e.l., frembrakt av bevegelse i luften
; kort oppblussing av ild e.l.
SITATER
  • hen over byen svinder som med et blaff det sidste straalehvite
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 46 1919)
  • han sa fort, som i et blaf av feber: «Hun maa ikke faa nys om dette …»
     (Sigrid Undset Husfrue 471 1921)
  • vinden folder ut flaggene i slappe blaff
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
2 
kort, svakt vindpust
SITATER
  • de svake blaf av blæst
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 145 1919)
  • nu har vi ikke et blaf igjen. Vi ligger her i døvandet og driver
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 199 1879)
  • bare høstvinds slappe blaff i stilk og strant!
     (Hans E. Kinck Agilulf den Vise 173 1906)
  • [båten] hadde netop fanget det første svake blaf av aftenbrisen i sine silkeseil
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 45 1929)
  • da kjente jeg et blaff, som om det var gjennomtrekk i rommet
     (Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)
3 
muntlig, overført
 kort, forbigående bedring eller omslag
EKSEMPEL
  • kursstigningen var bare et blaff
SITATER
  • jazzmusikken hadde sitt blaff og sin nedtur
     (Bjørn Stendahl og Johs Bergh Sigarett stomp 189 1991)
  • i et kort blaff er jeg sikker på at hun har lyst til å gå ned igjen og glemme hele hoppet
     (Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)
  • [dagene] var fylt av små blaff av tilfredsstillelse
     (Karl Ove Knausgård Om våren 99 2016)
  • [jeg] følte meg plutselig komplett, et sånt blaff gjennom kroppen som folk kaller lykke
     (Monica Isakstuen Rase 142 2018)