Det Norske Akademis Ordbok

bladskriver

bladskriver 
substantiv
BØYNINGen; bladskriveren, bladskrivere
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av skrive med suffikset -er; jf. skriver
BETYDNING OG BRUK
1 
mest nedsettende
 journalist
 | jf. blad
SITATER
  • en bladskriver af min folkelige retning
     (Henrik Ibsen En folkefiende 51 1882)
  • d’herrer bladskrivere og anmeldere ere allerede den mest storsnudede gevæxt under Solen
     (Alexander L. Kielland Brev 1869−1906 II 81)
2 
teknikk, foreldet
 printer som skriver ut på ark
 | til forskjell fra strimmelskriver