Det Norske Akademis Ordbok

blåne

Likt stavede oppslagsord
blåne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLblånet, blånet, blåning
preteritum
blånet
perfektum partisipp
blånet
verbalsubstantiv
blåning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blå:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av blå; se også blåning
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
fortone seg blå(ere)
; fremtre med eller anta et blått fargeskjær
1.1 
overført
1.2 
mykologi
 utvikle blåved (soppfarget ved)
2 
gi blå farge eller blått fargeskjær
; gjøre blå
2.1 
tilsette blått fargepulver (til noe)
3 
i adjektivisk presens partisipp
 poetisk, overført, sjelden
 som har dyp, mørk fargetone eller klang
1 
fortone seg blå(ere)
; fremtre med eller anta et blått fargeskjær
SITATER
  • de blaanende aaser, som svindende jage hverandre i fjernet
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 207)
  • hvor yndig blaaner denne luft
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 119)
  • mod nord hævede Mistbjerget sig blaanende
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 37 1879)
  • med formelt subjekt
     
    Skjærsjømyren … strakte sig saa langt ud for øiet, at det blaanede i skoven ved dens fjerne bred
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 99 1879)
  • jeg saa, hvor de fjerne aaser blaaned
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 37)
  • først fjeldene se og søen, hvor langt den blaaner
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 232 1862)
  • Norge, Norge, blånende op av det grågrønne hav
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 170)
  • med formelt subjekt
     
    hvor det blåner i skar og kløft
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 191)
  • den første av blomster, som blaante bak sneen
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 41 1919)
  • bak alle fjeldene blåner et ensomt fjeld
     (Arnulf Øverland Brød og vin 101 1924)
  • Lorenzo reiste opp og ble i det blånende åslandet sitt en måned
     (Sissel Lange-Nielsen Våren 153 1985)
UTTRYKK
blånende rørsopp
mykologi
 se rørsopp
1.1 
overført
SITATER
UTTRYKK
blåne (seg) bort
forsvinne i et blått skjær
; gå i ett med horisontens blå
  • alt blåner sig bort i kløfter, og berget er låst og lukt
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 64)
1.2 
mykologi
 utvikle blåved (soppfarget ved)
2 
gi blå farge eller blått fargeskjær
; gjøre blå
SITATER
2.1 
tilsette blått fargepulver (til noe)
3 
i adjektivisk presens partisipp
 
blånende
 poetisk, overført, sjelden
 som har dyp, mørk fargetone eller klang
SITAT
  • kvinderøster skreg lyst og vildt. Mandsrøsters blånende brøl kom efter
     (Bjørnstjerne Bjørnson Mary 54 1906)