Det Norske Akademis Ordbok

blåklokkeviku

blåklokkeviku 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; blåklokkevikua
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blåklokkevikua
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter «Blåklokkevikua», vise av Alf Prøysen (1914–70); annet ledd viku, dialektal form av veke, av norrønt vika; se uke
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, poetisk, mest i bestemt form entall
 uke (vanligvis i juli) da blåklokkene blomstrer
SITATER
  • nå ligg steinrøysa solvarm med fingerstrå, Blåklokkevikua – je er heme nå
     (Alf Prøysen Samlede viser og vers 1 38)
  • Prøysens dikterparodi Lundjordet – som kom hjem i blåklokkevikua og spilte bygdens store sønn
     (Magne Skjæraasen En elsker i verden 115 1972)
  • blåklokkevikua varte ifjor til langt ut i august
     (Ebba Haslund Med vingehest i manesjen 290 1989)
  • lengst unna byen og nærmest mulig naturen og «blåklokkevikua»
     (Erling Fossen Ni skritt mot en moderne stat 29 1994)