bjørnetrekker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bjørnetrekkeren, bjørnetrekkere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bjørnetrekkeren
ubestemt form flertall
bjørnetrekkere
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
person som drar omkring med en dressert bjørn
SITATER
-
en bjørn som brummer under bjørnetrekkerens pisk(A-magasinet 08.02.1930/19 Johan Woll)
-
lensmannsarresten hyste ellers mest tyvaktige personer og natteravner og bjørnetrekkere og terningkastere