bjerke
verb
BØYNINGbjerket, bjerket, bjerking 
preteritum
bjerket
perfektum partisipp
bjerket
verbalsubstantiv
bjerking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bjæ`rkə]
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
ta barken av
SITAT
-
han byr sig til å hjelpe henne, men hun trenger ikke mere ris nu. Hun setter sig i lyngen og bjerker