bisken
substantiv
UTTALE[bi´sk(ə)n]
ETYMOLOGI
eldre dansk form bisken, fra tysk Bisschen; diminutiv
til Bissen; se bit; jf. lekkerbisken; jf. bisk
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
(en slags) kake
2
dialektalt
tidlig måltid
; frokost
SITATER
-
folkene kom inn til bisken og gikk ut på arbeide
-
til bisn var ukens meny følgende: søndag og onsdag kaka og halvgraut
-
om sommeren stod folk opp med sola og fikk da … åbit … eller bisken