bisk substantiv BØYNINGen; bisken, bisker genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall bisken ubestemt form flertall bisker UTTALE[bisk] ETYMOLOGI trolig tilbakedannelse til bisken, idet dette er oppfattet som bestemt form BETYDNING OG BRUK 1 dialektalt bit ; munnfull 2 dialektalt frokost | se bisken SITAT måltidene het bisk, daur, non og kveldsmat (Kristofer Visted og Hilmar Stigum Vår gamle bondekultur II 95 1952)
