birkes
substantiv
BØYNINGet; birkeset, birkes 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
birkeset
ubestemt form flertall
birkes
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi´rkəs]
ETYMOLOGI
fra en hebraisk betegnelse for jødenes
sabbatsbrød av hvetemel strødd med valmuefrø; opprinnelig velsignelsesord
uttalt over brødene; i denne betydningen trolig forkortet form av birkesbrød, jf. dansk birkes i begge betydningene
BETYDNING OG BRUK
2
lite brød av butterdeig, strødd med valmuefrø
| jf. tebriks, rundstykke
SITAT
-
bakverket birkes som damene i bakerbutikken kaller briks og brikser(Frisprog 1960/20/3/4)