Det Norske Akademis Ordbok

binokular

binokular 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; binokularet, binokularer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
binokularet
ubestemt form flertall
binokularer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[binåkula:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av bin-, til latin bini 'to (om gangen)', og okular; jf. binokkel, binokulær
BETYDNING OG BRUK
1 
optikk
 binokkel
2 
optikk
 binokularmikroskop
SITAT
  • små jordlopper og biller ble skjønnhetsinntrykk i binokularet, fluevinger også
     (Dagny Tande Lid Å nei for en vår 55 1971)