Det Norske Akademis Ordbok

binokkel

binokkel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; binokkelen, binokler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
binokkelen
ubestemt form flertall
binokler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[binå´k:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk binocle, sammensatt av latin bini 'to (om gangen)' og oculus 'øye'; jf. monokkel
BETYDNING OG BRUK
1 
optikk
 kikkert (især teaterkikkert) eller lorgnett til å se gjennom med begge øyne
2 
medisin
 forbinding med rullebind lagt omkring hodet slik at det dekker begge øyne